This article is concerned with the relation between classical texts within social work and the interpretation of these classics in contemporary literature. It aims to explore how classical texts influence and work in our perception of, and writing about, our history, but also how they influence our perception of social work today. A study is made of Mary Richmond's classic text Social diagnosis [1917. Social diagnosis. New York, NY: The Russell Sage Foundation] and later interpretations of her text in secondary literature. Through this analysis, a grand narrative within the effective history of social work: social work as a borrowing field' is questioned. Using translation theory as an alternative to the borrowing metaphor, I analyze the transference of ideas and concepts from other disciplines into social work and how these processes have been perceived. The dynamic processes of translation places social work within an interdisciplinary field, where ideas and concepts are continually exchanged between disciplines. It is the thesis of this article that research into authorities within the discipline and early contributions to the development of social work strengthen the discipline's insight into past and current theoretical contributions within the discipline itself and the knowledge base of social work. SAMMENDRAGArtikkelen tar for seg forholdet mellom klassiske tekster innen sosialt arbeid og fortolkningen av disse klassikerne i moderne litteratur. Hensikten er a utforske hvordan klassiske tekster pavirker og virker inn pa var oppfatning av og hvordan vi skriver om fagets historie, men ogsa hvordan de pavirker var oppfatning av sosialt arbeid i dag. Artikkelen foretar en studie av Mary Richmonds klassiker Social Diagnosis (1917) og senere fortolkninger av denne teksten i sekundaerlitteraturen. Gjennom denne analysen, settes det spOrsmalstegn ved en dominerende narrativ knyttet til sosialt arbeids virkningshistorie: sosialt arbeid som et lanefag'. Ved a anvende translasjonsteori som et alternativ til lanemetaforen, analyserer jeg overfOringen av ideer og begreper fra andre disipliner over til sosialt arbeid, og hvordan disse prosessene har blitt oppfattet. Translasjonsperspektivet plasserer sosialt arbeid innenfor et interdisiplinaert felt der ideer og begreper kontinuerlig utveksles mellom disipliner. Artikkelen hevder at forskning pa autoriteter innenfor faget og tidlige bidrag til utviklingen av sosialt arbeid styrker fagets innsikt i bade fortidige og natidige teoretiske bidrag fra disiplinen selv, og i kunnskapsbasen i sosialt arbeid.
