Fine-scale diet data reveal spatial variation in predator-prey interactions in Norwegian fjords

Predator-prey interactions in time and space determine stock productivity, making them an important consideration when managing marine resources, rebuilding stocks or considering reopening a fishery. We analysed fine-scale diet data from surveys conducted in 2009-2010 and 2018-2019 in three fjords in northern Norway with geostatistical models investigating how predation varied in space, time and between predator species. Our focus prey species was northern shrimp (Pandalus borealis), valuable both as a commercial resource and a major food source for other important species like Atlantic cod (Gadus morhua). Diet composition of fish predators differed clearly between fjords. While predator species and size were good predictors of shrimp predation, the relationships with bathymetry, prey density and geospatial variables were complex. Our study indicates that predation of forage species, such as shrimp, varies spatially in heterogenous fjord ecosystems. Shrimp consumption was not highest in the fjord with highest predator density, indicating a higher dependency of cod on shrimp in specific areas. Realized predation is a complex combination of predator and prey densities and predator ecology that differed in each of the three fjords. Synthesis and applications. Ignoring spatial variations in predator-prey interactions may lead to an inaccurate perception of stock productivity, suboptimal management and possibly unsustainable management targets. We recommend spatially explicit assessment and management for fish stocks where predator-prey interactions vary substantially in space, such as fjords and reefs. Rovdyr-byttedyr-interaksjoner i tid og rom bestemmer produktiviteten til bestander. Det er derfor viktig a ta hensyn til dette i forvaltningen av marine ressurser, gjenoppbygging av bestander eller nar det vurderes a gjenapne et fiske. Vi analyserte finskala diettdata fra bunntraltokt utfort i 2009-2010 og 2018-2019 i tre fjorder i Nord-Norge med geostatistiske modeller, der vi undersokte hvordan predasjon varierte i rom, tid og mellom rovdyrarter. Vi fokuserte pa byttedyret dypvannsreke (Pandalus borealis), som bade er en verdifull kommersiell ressurs og et viktig bytte for andre viktige arter som atlantisk torsk (Gadus morhua). Det var en klar forskjell mellom fjordene i diettsammensetningen til rovfiskene. Mens arter av fisk og storrelsen pa dem var gode predikatorer for rekepredasjon, var sammenhengen med batymetri, byttedyrtetthet og romlige variabler komplekse. Studien var indikerer at predasjon pa typiske byttedyrarter, som reker, varierer romlig i heterogene fjordokosystemer. Rekekonsumet var ikke hoyest i fjorden med hoyest predatortetthet, noe som indikerer at torsk er mer avhengig av reker i bestemte omrader. Realisert predasjon bestar av en kompleks kombinasjon av rovdyr- og byttedyrtettheter og rovdyrokologi, som var forskjellig i hver av de tre fjordene. Syntese og applikasjoner. angstrom ignorere romlige variasjoner i interaksjoner mellom rovdyr og byttedyr kan fore til en unoyaktig forstaelse av bestandsproduktivitet, suboptimal forvaltning og muligens ikke-b AE rekraftige forvaltningsmal. Vi anbefaler en romlig eksplisitt bestandsvurdering og forvaltning for fiskebestander hvor interaksjoner mellom rovdyr og byttedyr i hoy grad varierer i rom, som i fjorder og pa rev. Ignoring spatial variations in predator-prey interactions may lead to an inaccurate perception of stock productivity, suboptimal management and possibly unsustainable management targets. We recommend spatially explicit assessment and management for fish stocks where predator-prey interactions vary substantially in space, such as fjords and reefs.image